JAlhk-fyll07

Hege- Med hjertet i Levanger håndballklubb

Hege Hov Lomsdal (38) vokste opp med håndball i blodet. Da åtte kneoperasjoner tvang henne til å legge opp, flyktet hun fra Levanger. Men hjemlengsel og et lite liv i magen førte henne tilbake – og i dag bygger hun en klubb der mennesker betyr mer enn resultater.

Kort fortalt

Kæm (hvem)

Hege Hov Lomsdal, 38 år, hovedtrener i Levanger Håndballklubb og lærer på Skogn folkehøgskole

Ka (hva)

Bygger et inkluderende håndballmiljø der spillere blir sett, fulgt opp og en del av et fellesskap – både på og utenfor banen

Korr (hvor)

Ulve på Frol, Levanger

Koffer (Hvorfor)

Fordi hun vet hva tilhørighet betyr – og skaper en kultur som tar vare på hele mennesket

Mer enn bare et lag

Levanger Håndballklubb har fostret mange gode spillere, men styrken deres ligger i noe dypere: miljøet, fellesskapet og måten klubben tar imot folk på. Spesielt unge spillere som flytter langt hjemmefra for å satse på håndball – og bygge et nytt liv på Innherred.

Midt i dette miljøet står Hege Hov Lomsdal (38). Ikke bare som trener, men som en av dem som har vært med på å forme kulturen i klubben. Likevel peker hun alltid videre: på laget, jentene, frivillige, foreldre og hele klubben.

Det viktigste i LHK er enkelt sagt dette: Ingen skal stå alene.

Fra egen spillerkarriere til å bygge trygghet for andre

Hege er født og oppvokst på Nesset på Levanger, midt i en idrettsfamilie. Mamma og pappa var fotball- og håndballtrenere, og veien inn i idretten var aldri noe valg – det bare var sånn.

– Jeg har vel ikke fått så mye valgfrihet i oppveksten, men det var aldri noe press heller. Det er noe som skjer når man blir introdusert for en livsstil. Og så liker man det.

Håndball ble hennes greie. Og da det kom til utdanning, var valget enkelt: Hun skulle finne noe hun kunne studere på Levanger. For hun ville spille håndball i Levanger Håndballklubb. Dermed ble det lærerutdanning.

Hun spilte seg opp til eliteserien, men etter åtte kneoperasjoner sa kroppen stopp.

Jeg klarte ikke bo i Levanger lenger. Hele identiteten min var knyttet til håndball, og så kunne jeg ikke spille mer.

Hun flyttet til Sogndal, alene og uten nettverk. Det ble et viktig kapittel.

«Når du kommer til et sted helt uten folk rundt deg, kjenner du hvor tøft det er. Det har jeg med meg i jobben hver dag.»

Veien hjem- og tilbake til håndballen

Da Hege ble gravid, vokste ønsket om å være nærmere familie og venner. Veien gikk tilbake til Levanger – og tilbake til håndballen. Engasjementet startet i eliteserien som assistenttrener, før hun etter hvert ble trener på barnas håndballag, en rolle hun fortsatt har.

For tre år siden tok hun steget inn som hovedtrener for førstelaget i Levanger. Med seg inn i rollen hadde hun et tydelig mål: å skape engasjement – i klubben, i byen og rundt spillerne. Hun ønsket å legge til rette for toppidrett i Levanger – med en tydelig tanke om at utvikling ikke skjer i et vakuum.

Hege har vært opptatt av at prestasjon og trivsel henger tett sammen. For henne kommer gode resultater først når mennesker har det bra. For å lykkes, trengs et stort lag rundt laget – en hel klubb, en by og en slags storfamilie. Når rammene er trygge og helheten ivaretatt, får spillerne bedre forutsetninger for å ha det bra, føle tilhørighet og utvikle seg – både som utøvere og mennesker.

Bonusfamilier, middager og åpne dører

Da Hege begynte å jobbe tett med seniorlaget, fikk hun innsikt i spillernes hverdag. Mange av spillerne studerte eller jobbet, og de fleste bodde langt unna familie og etablerte nettverk.

Initiativet ble å skape noe mer rundt laget – en bonusfamilie. Resultatet er at flere spillere i dag har en fast familie de deler middager med hver uke.

Familier som inviterer på middag. En sofa å lande i. En helg på hytta. En trygg voksenkontakt. Et sted å høre til.

Jeg oppdaget at noen spillere satt mye alene. Så jeg spurte om vi kunne lage en bonusfamilie til dem. Nå har flere spillere en familie de spiser middag med hver uke.

For spillere som kommer langveisfra, kan én invitasjon rundt middagsbordet være avgjørende for om de finner seg til rette – og blir værende. På den måten fungerer klubben også som et lite sosialt sikkerhetsnett.

En kultur som ikke finnes av seg selv – men som skapes

Kulturen i Levanger HK kommer ikke av seg selv.
Den skapes i hverdagen, av hele miljøet rundt laget: trenere, spillere, frivillige, foreldre og støtteapparat. Hege løfter selv fram tidligere trener Geir Tore Leira som en viktig del av klubbens grunnmur.

Kulturen handler om:

  • At nye blir sett – fra dag én
  • At noen spør hvordan du har det
  • At jentene følges opp når livet butter
  • At hverdagen deles, ikke bare treningene
  • At miljøet fungerer utenfor banen – ikke bare på den

Det er derfor mange blir lenger enn planlagt.
Ikke fordi de bare liker håndballen, men fordi de finner en plass å høre til.

Styreleder i Levanger Håndballklubb, May Hilde Settenø, peker på Hege som en viktig drivkraft i kulturen klubben har bygget opp.

– Hege er en av de viktigste kulturbyggerne vi har. Hun er opptatt av at spillerne skal ha det bra som mennesker – ikke bare prestere på banen. Det gjør at mange finner seg godt til rette i klubben, sier Settenø.

Hva er egentlig en levangsbygg?

Hege ler når hun får spørsmålet.

Hva legger du i levangsbygg? Er det de som er født og oppvokst her med bestemor og bestefar? Eller er det de som har bodd her i seks år, trener yngre lag, jobber på sykehuset og kjenner flere folk enn meg?

For henne er svaret enkelt:
En levangsbygg er en som bidrar. En som blir. En som investerer i fellesskapet.

Hele mennesket – ikke bare spilleren

I Levanger HK snakker man ofte om 24-timersmennesket:
En spiller kan ikke prestere på banen hvis livet rundt ikke fungerer.

Derfor handler samtalene like mye om studier, jobb, venner, trivsel og psykisk helse som om håndball. Det bekreftes også av styreleder i Levanger Håndballklubb, May Hilde Settenø:

– Hege er en trener som legger stor vekt på å følge opp spillerne i mer enn bare trening og kamp. Hun bryr seg om hvordan de har det på studier, jobb, sosialt og mentalt. Dette gjør at spillerne opplever å bli sett og ivaretatt, noe som igjen skaper trygghet og lojalitet til klubben.

Dette er ikke et tillegg til treningen.
Dette er kulturen.

Og det er derfor miljøet holder.
Derfor relasjonene blir sterke.
Derfor Levanger HK føles mer som en familie enn som en klubb.

Hvorfor Levanger er et godt sted å vokse – også for voksne

Hege bor på Ulve, ikke langt fra skoler, fjell, hall og nærmiljø. Hun snakker varmt om Levanger – ikke fordi alt er perfekt, men fordi alt er nært.

Naturen. Folkene. Støtten. Tryggheten.

Det er lagt til rette for at barn og unge skal ha det bra her. Du har alt du trenger rundt deg.

Det gjelder også de som flytter hit.

Derfor betyr miljøet i Levanger HK så mye for Innherred

Menneskene som kommer til klubben setter spor.
De tar utdanning her. Jobber i barnehager, på sykehuset, i butikker og frivillighet.
De blir en del av lokalsamfunnet – og mange blir værende på Innherred.

Kulturen i Levanger HK bygger mennesker, ikke bare spillere.
Den skaper trygghet, fellesskap og tilhørighet.
Og den gjør Levanger til et sted det er lett å komme til – og vanskelig å forlate.

De som kommer for håndballen, blir en del av et større fellesskap.
De får et lag.
De får et miljø.
De får en familie.


Mitt innherred

Ytterøya og Ulve

Hege trekker ofte frem nærheten som den største styrken: naturen, Ytterøya, Vulusjøen, skiløyper, idrettsanlegg – alt ligger rett utenfor døra.
På sommeren er familien mye på Ytterøya. «Det er vårt sted.»

Tilhørighet som nøkkel

Hege har ett råd til alle som vurderer å flytte til Levanger – eller Innherred generelt:

Finn noe du kan bidra i. En tilhørighet. Det finnes et miljø for alle her – og det er plass til å bidra.

Hun nevner Maslows behovspyramide:
Å høre til. Å bety noe. Å bli sett.
Det er grunnleggende – og det er nettopp det miljøet i LHK tilbyr.

– Du trenger ikke være herfra for å bli en av oss. Vi kaller det LHK-familien. Og i en familie bryr man seg – også når det butter.

For jenta fra Nesset som måtte gi opp drømmen tidlig, ble dette veien hjem.
En måte å gi tilbake på.
En kultur som varer.

Og kanskje er det nettopp det som er kjernen i Levanger Håndballklubb:
At ingen skal stå alene.

Og Hege?
Hun står midt i det hele.

Med hjertet i Levanger håndballklubb.

Har du også en historie å fortelle?