Tommy vokste opp på Østlandet – men fant heimplassen sin på Inderøy

Et liv på farten

Tommy har alltid vært i bevegelse. Oppvokst på Hell i Stjørdal og i Fetsund utenfor Oslo. Ungdomstid med breakdance, fotball og et sterkt lokalmiljø. Fra videregående til BI i Lillestrøm, videre til Trondheim, der han tok de første store stegene i arbeidslivet.

I mange år levde han et hektisk karriereliv: Fra butikksjef på Carlings i Trondheim gikk veien innom farens firma på Østlandet, tilbake til Trondheim som butikksjef på Urban, og til slutt som regionssjef i Specsavers – med ansvar fra Orkanger i sør til Alta i nord.

Jeg hadde en jobb der jeg reiste konstant. Helsinki, København, Oslo, butikker over hele Nord-Norge. Det var spennende, men jeg kjente at jeg gikk glipp av ting. At jeg savnet heim.

Da datteren ble født, ble livet tydelig

I mellomtiden hadde han fått seg samboer. Og de bodde i fjerde etasje i en blokk på Lade i Trondheim. Ingen familie i nærheten. Begge jobbet mye. Tommy reiste konstant. Hverdagen gikk opp, men livet gikk litt for fort.

Og mens CV-en hans pekte én vei, pekte livet hans i en helt annen. De skulle bli foreldre.

– Vi hadde pusset opp leiligheten og fått den kjempefin. Men så skulle vi ha barn. Og jeg tenkte: Er det virkelig fjerde etasje i en blokk på Lade vi vil at ungene våre skal vokse opp i?

Begge hadde vokst opp på landet – Tommy på Hell, Maren på Straumen. Og plutselig var svaret ganske enkelt.

Vi vokste selv opp med familie rundt oss. Vi ville at barna våre skulle få det samme.

Inderøy ble aldri et kompromiss. Det ble heim.

I 2017 solgte de leiligheten og flyttet til Straumen, stedet der samboer Maren er oppvokst, med en seks måneder gammel datter. Det tok ikke mange dager før Tommy kjente noe han ikke hadde kjent på lenge:

– Det var følelsen av å ha kommet heim.

Han kjente ingen. Han var ikke fra Inderøy. Han hadde ikke vokst opp der. Men han ble tatt imot som om han alltid hadde vært en del av stedet.

– Folk hilser. Folk hjelper. Folk bryr seg. Dette er ikke «nettverk» slik man snakker om i byen. Det er mennesker du møter på butikken, ved skolen, langs veien, i dugnadsgjengen. Det er folk som ser deg – og som bryr seg.

Frivillighet som døråpner

Så hvordan kommer du inn i et miljø du ikke kjenner? Tommy hadde ikke planlagt å bli styreleder for Straumens dag, men telefonen ringte til Maren – og hun sa nei. Da satt Tommy ved siden av henne i sofaen.

– Jeg var ikke like flink til å si nei, skal vi si det sånn. Men det ble døråpneren min. Plutselig traff jeg folk i alle aldre, fra alle miljøer. Og etter to år som styreleder var det meg folk stoppet for å prate med på butikken, ikke bare Maren.»

Tommy er tydelig på én ting: Du må gjøre en innsats selv.

– Det er en fantastisk plass å bo, men ingenting kommer av seg selv. Du må hilse på folk, være med på arenaer, si det første ordet. Men når du gjør det, åpner det seg.

Det er sånn man blir en del av et sted – ikke ved å vente på å bli invitert, men ved å møte opp.

Fra Rema-kjøpmann til drømmejobben

Mens familien og fellesskapet falt mer og mer på plass, fortsatte også karrieren å utvikle seg. Yrkesveien på Innherred ble like variert – men mer forankret. Fra Specsavers til Biltema, tilbake til Specsavers, og så: Rema 1000-kjøpmann på Straumen.

– Det var midt under korona. En liten butikk som krevde alt. Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer jeg la ned. Men det ga meg noe annet – jeg ble en del av lokalmiljøet på en helt ny måte.

Etter fire år som kjøpmann gikk veien til Innovasjon Norge, der han jobbet med oppstartsbedrifter på Innherred. Og så, høsten 2024, så han stillingsannonsen i Trønder-Avisa: Senterleder på Amfi Steinkjer (nå Thon Senter Steinkjer).

Jeg kjente det med én gang: Dette er drømmejobben. Med min bakgrunn, min erfaring – dette var skapt for meg. Så jeg søkte, og fikk den. Det ble full jubel i bilen etter den telefonen.

Familie er ikke bare de du er i slekt med

Tommy sier ofte at forskjellen på byen og Inderøy er størst når livet er travelt. Når ungene skal hentes, middagen skal på bordet, og du egentlig skulle ha vært tre steder samtidig.

Det er svigermor som hopper inn. Tanter og onkler som tar en ettermiddag. Naboer som spør om du trenger noe. Kollegaer som kjenner hverdagen din og møter deg der du er.

For en trebarnsfar er det forskjellen på å klare det og å ikke klare det. Myke verdier er harde fakta når hverdagen treffer.

På Inderøy er du aldri alene.

Hvis du trenger hjelp, er det én telefon unna – og plutselig står det en traktor på tunet

Mitt innherred

Hytta på Bjørgan

Det blir kanskje litt på utsiden av Innherred- men det må bli hytta på Bjørgan.

Her kobler vi helt av. Telefonen i skuffen, lange frokoster, ski med ungene. Det handler ikke alltid om å gjøre så mye – men om å bare være sammen som familie. Når hverdagen er travel, er hytta stedet der vi finner roen.

Valget om et liv

Tommy har en CV som kunne plassert ham midt i karriereløypa i hvilken som helst by. Men han valgte annerledes. I dag bor Tommy sentralt på Straumen med kona og tre barn. Han leder et av Trøndelags største kjøpesentre og har ikke hatt én eneste dag han har gruet seg til jobb.

Han valgte livet. Han valgte familien. Han valgte Inderøy.

For oss er Inderøy heimplassen. Du trenger ikke være herfra for å høre til her – du må bare tørre å velge det som betyr mest.