Tobias (26) pendler til Trondheim – men livet bygger han oppi Hallem

«Æ ska bu oppi Hallem når æ bli voksen»

Tobias er 26 år og vokst opp oppi Hallem, like ved Stiklestad i Verdal. En liten plass med utsikt over Leksdalsvatnet, kort vei til naturen, og en vennegjeng som fortsatt holder sammen.

Oppveksten var preget av aktivitet og mye tid ute.

Det var en veldig fin oppvekst. Vi var mye ute, og det var alltid noen å være sammen med

Fotball var hovedinteressen, men han var innom både ski, skiskyting og litt av hvert annet. Sammen med kompisene bygde de volleyballbane, spilte fotball på grasbanen og brukte vannet som lekeplass.

Og hvis du spør Tobias hva som har gjort valget så enkelt, kommer svaret raskt.

– Det er folkene som betyr mest. Generasjonen jeg vokste opp med, og foreldregenerasjonen. Dørene er åpne. Du går bare inn. Alt er så trygt og åpent.

Dette var også noe Tobias håpet å kunne gi videre til egne barn en dag.

– Æ har sagt det siden æ va liten: «Æ ska bu oppi Hallem når æ bli voksen.»

Et halvt år med ryggsekk

Etter videregående tok Tobias et halvt friår før studiene. Først jobbet han for å spare penger. Deretter dro han på en lengre reise gjennom Vietnam, Kambodsja, Malaysia og Thailand.

Det ga nye perspektiver.

Det er veldig sunt å ta en sånn tur når man er ung. Man realitetsorienterer seg på hvordan andre i verden har det. Og man ser hvor bra vi faktisk har det i Norge

Som 19-åring lærte han å klare seg selv. Med bare en sekk på ryggen navigerte han seg gjennom togstasjoner, flyplasser og språk han ikke forsto. Reisen gjorde ham tryggere i egne valg.

Han kom hjem bare to dager før Norge stengte ned.

På hjemveien var flyplassene nesten tomme. Covid var i ferd med å spre seg over hele verden, men timingen gjorde at reisen kunne gjennomføres uten restriksjoner.

Studier, jobb og lederansvar

Etter å ha kommet hjem fra reisen flyttet Tobias til Trondheim for å studere statsvitenskap. Han trivdes greit – men covid gjorde livet begrenset. En liten hybel, lite sosialt liv og ingen jobb.

– Jeg var alt for rastløs til å sitte alene på den hybelen.

Etter hvert flyttet han hjem igjen og kombinerte studiene med jobb på Byggmakker. I 2021 byttet han til HR-utdanning ved Nord universitet, samtidig som han fikk 40 prosent fast stilling.

Det var da ting begynte å falle på plass. Han kunne studere, jobbe og fortsatt bo i nærheten av det som betydde mest.

Småbruket, potetene og bestefars gård

Etter at han flyttet hjem, bosatte Tobias seg på et småbruk bestefaren eide. Der bodde han sammen med en kompis, mens han kombinerte studier og jobb.

Når hverdagen ble travel, fant han avkoblingen på bestefarens gård.

– Det var egentlig bare kos. En avkobling fra alt det andre.

Våren 2023 fikk Tobias tilbud om fast stilling da den nye Monter-butikken åpnet på Verdal. Først som lagerleder, og senere som avdelingsleder med fullt personal- og resultatansvar. Han var 23 år gammel.

Jeg var 23 år da jeg plutselig satt med personalansvar og resultatansvar. Det var en ganske bratt læringskurve.

Samtidig fullførte han bachelorgraden.

– Det var som å drive en bedrift. Personal, turnus, innkjøp, HMS og rapportering. Jeg lærte noe nytt hver eneste dag.

Konkurs, nykjøpt leilighet- og et nytt tilbud

Sommeren 2024 kjøpte Tobias og samboeren leilighet i Verdal sentrum. I juli fikk de nøklene. Nesten samtidig kom beskjeden om at Monter-butikken skulle avvikles.

4. september var konkursen et faktum

– Da stod jeg der med ny leilighet og uten jobb.

Det ble noen turer tilbake på traktoren hjemme, og litt tid til å tenke gjennom veien videre.

– Da var det bare å hive seg på traktoren igjen. Kjøre litt potetkasser og tenke over situasjonen.

Så kom telefonen.

Etter en uke på rypejakt med gode venner og fedrene deres lå det flere ubesvarte anrop på mobilen. Byggevare Midt‑Norge – eierne bak Monter-butikkene – hadde lagt merke til innsatsen hans og oppfordret ham til å søke en ledig stilling.

To intervjurunder i Trondheim senere fikk han tilbud om jobben som masterdata- og systemansvarlig. Oppstarten var satt til 1. oktober 2024.

Jobben er i Trondheim. Livet er oppi Hallem.

I dag pendler Tobias til Trondheim i den nye rollen som Driftsansvarlig Byggevare Midt- Norge AS. Noen dager sitter han på hjemmekontor. Andre dager er han ute i butikkene eller på hovedkontoret. Fleksibiliteten er stor.

– Det er aldri noe press på at jeg skal inn til Trondheim for å sitte i Teams-møter. Sjefen og jeg tar en prat på søndagen, legger en plan, og så tilpasser vi etter hva som skjer.

Han trives godt i rollen.

Det beste med jobben er at jeg fortsatt går på jobb hver eneste dag og lærer noe nytt.

Noen dager består av analyser og Excel-ark. Andre dager handler om mennesker, møter og besøk ute i organisasjonen. Variasjonen er noe av det han setter mest pris på.

Pendlingen ser han ikke på som noe problem.

– Det går veldig bra å bo på Verdal og jobbe i Trondheim. Det er ikke enten–eller. Det er begge deler.

For Tobias er det viktigste uansett ikke hvor kontoret ligger.

Det er hvor han kommer hjem.

– Trondheim er nær nok til at jobbmulighetene er tilgjengelige. Samtidig kan jeg bo akkurat der jeg vil.

Samboeren som kom hjem

Da Tobias møtte kjæresten, bodde hun i Trondheim. Han på Verdal. Det ble mange turer fram og tilbake.

Etter hvert flyttet hun hjem, fullførte studiene og fikk jobb lokalt. Sammen kjøpte de leilighet i Verdal sentrum og ble samboere.

Men leiligheten var aldri ment å være en permanent løsning.

Jeg var tydelig med henne fra starten. For meg er det bare Hallem som gjelder

Gjennom flere somre fikk hun oppleve stedet slik Tobias alltid hadde sett det – naturen, utsikten og nærheten til både jobb og hverdagsliv. Etter hvert ble de enige om veien videre.

Nå er planen klar.

Tobias og samboeren flyttet i påska inn i barndomshjemmet hans oppi Hallem.

Kjærligheten til Hallem

Tobias har nå tatt over barndomshjemmet.

Ni mål med dyrket mark. Eget naust. Leksdalsvatnet som nærmeste nabo.

– Jeg kan gå og kaste søpla i bokseren. Den friheten er verdt ganske mye, sier han og ler.

Det var aldri noen tvil om hvor han ville ende opp.

Men han er ikke alene.

Flere i vennegjengen har allerede flyttet tilbake, mens andre er på vei.

Jeg tror mange av oss har hatt den samme tanken. Vi ønsker å komme tilbake, slå oss ned og skape den samme typen oppvekst for egne barn som vi hadde selv.

Samtidig er det ikke slik at man må velge bort noe.

Hallem gir ham det han ønsker seg i hverdagen – samtidig som jobbmuligheter, kulturtilbud og byliv fortsatt er innen rekkevidde.

– På 10–12 minutter er jeg i sentrum. Seks minutter på sykkel, så er jeg på Stiklestad. Olsok. Utepils. Folk.

Har funnet roen

I dag er Tobias godt etablert i barndomshjemmet oppi Hallem.

– Jeg er på en veldig bra plass i livet. Akkurat der jeg hadde drømt om å kunne være.

Fast jobb. Samboer. Vennene rundt seg. Naturen tett på.

– Mange bruker lang tid på å finne roen. Jeg føler jeg har funnet den ganske tidlig.