anne-line-576x1024

Anne-Line og familien flyttet hjem til Steinkjer etter 13 år i Tyskland: – Vi har fått mer tid sammen som familie

I 12-13 år bygde Anne-Line og familien livet sitt i Tyskland. Der hadde de hjemmet sitt, vennene sine og en trygg hverdag. Likevel hadde de aldri lukket døra helt til Norge. Da familien først bestemte seg for å flytte, var barna tydelige: Dersom de først skulle til Norge, ville de bo så nær besteforeldrene og resten av familien som mulig. I januar pakket de sammen livet sitt i Tyskland og flyttet hjem til Steinkjer.

Kort fortalt

Kæm (hvem)

Anne-Line, oppvokst i Steinkjer

Ka (hva)

Tjenesteutvikler, NAV

Korr (hvor)

Bor og jobber på Steinkjer

Koffer (Hvorfor)

Nærhet til familie og mer tid sammen i hverdagen

Et liv i Tyskland

Anne-Line er oppvokst på Steinkjer, men flyttet ut for å studere og bodde blant annet i Trondheim. Senere møtte hun mannen hun i dag er gift med, og veien førte henne videre til Tyskland.

De første årene bodde hun i Hamburg. Etter at de fikk sitt eldste barn, flyttet de til et mindre sted rundt en halvtime fra storbyen. Der ble de boende i mange år.

Det var der barna vokste opp, gikk på skole og fikk venner. Tyskland var ikke bare et sted familien bodde. Det var hjemme.

Anne-Line hadde derfor ingen klar plan om at hun en dag skulle flytte tilbake til Steinkjer.

Da jeg flyttet til Tyskland, tenkte jeg ikke at jeg nødvendigvis skulle tilbake. Men vi snakket tidlig om at vi ønsket å holde muligheten for Norge åpen

Etter hvert begynte ønsket om å komme nærmere familien i Norge å veie tyngre.

Familien trakk dem hjem

Barna hadde fått tilbringe de første årene av oppveksten tett på den tyske delen av familien. Anne-Line og mannen ønsket at de også skulle få muligheten til å bli ordentlig kjent med besteforeldrene og familien i Norge.

Ikke bare gjennom planlagte feriebesøk, men som en naturlig del av hverdagen; med spontane besøk, familieselskaper og alle de små øyeblikkene som oppstår når man bor i nærheten av hverandre.

Familien vurderte flere steder. Trondheim var også et aktuelt alternativ. Men barna hadde bestemt seg. Dersom de først skulle flytte til Norge, var de tydelige:

De ville bo så nær besteforeldrene og resten av familien som mulig.

Dermed falt valget på Steinkjer.

Barna fikk være med og velge

Selv om barna ønsket å bo nær familien i Norge, var ikke alt ved flyttingen enkelt. De skulle tross alt forlate venner, skole, klassekamerater og et miljø de kjente godt.

Anne-Line er tydelig på at det var de voksne som måtte ta selve beslutningen. Da avgjørelsen først var tatt, ønsket de likevel å involvere barna i valgene som fulgte.

Når de måtte gi slipp på så mye, var det viktig at de fikk være med på de valgene vi faktisk kunne involvere dem i

Før familien kjøpte hus, besøkte de to aktuelle skoler og hadde kontakt med skolekontoret. Målet var å finne ut hvor barna følte seg mest komfortable, og hvor de kunne få en trygg start.

Skolevalget ble derfor avgjørende for hvor familien bosatte seg.

Først fant de skolen. Så fant de huset.

Foto: Privat

Fra tysk til trøndersk

Å flytte til et nytt land handler om langt mer enn å få møblene på plass.

Barna måtte lære norsk og bli vant til å bruke språket hver dag. I tillegg skulle de forstå den lokale dialekten, noe som ikke nødvendigvis er enkelt, selv om de har hørt norsk tidligere.

Det er mye som skal læres på én gang. Det holder ikke bare å kunne noen norske ord. Du skal forstå undervisningen, dialekten, det sosiale og alle de små kodene i hverdagen.

Samtidig skulle barna finne sin plass i nye klasser og bli kjent med nye mennesker. For Anne-Lines mann innebar også flyttingen et nytt land, et nytt språk og en ny kultur å finne seg til rette i.

Fritidsaktivitetene har blitt en viktig vei inn i nye miljøer. Yngstemann begynte raskt med fotball, mens datteren fikk plass på ballett gjennom kulturskolen.

– Det finnes veldig mye å velge mellom. Barna kan prøve ulike aktiviteter, og det meste er lett tilgjengelig. Det betyr mye når man er ny og skal finne seg til rette.

Overgangen har tatt tid. Noe falt raskt på plass, mens andre deler har krevd mer tålmodighet.

– Man flytter ikke bare og føler seg hjemme med én gang. Det er mange ting som skal finne formen sin, både for barna og for oss voksne.

Etter rundt åtte måneder opplever Anne-Line likevel at familien har kommet over den største kneika.

Den nye hverdagen har begynt å sette seg.

En annen by enn den hun forlot

Det er rundt 20 år siden Anne-Line sist bodde i Steinkjer. Byen hun har kommet tilbake til, er derfor ikke helt den samme som den byen hun forlot.

Hun opplever at Steinkjer har utviklet seg mye, og trekker særlig frem tilbudene som finnes for barn og unge.

Biblioteket i kulturhuset har blant annet blitt et sted familien bruker mye.

Biblioteket er mye mer enn bøker. Det er en møteplass med arrangementer og aktiviteter, og et sted vi liker å være

Anne-Line setter også pris på kombinasjonen av natur, handel, serveringssteder og kulturtilbud. Steinkjer er fortsatt en forholdsvis liten og oversiktlig by, samtidig som familien har det meste de trenger i hverdagen.

– Vi har butikker, spisesteder, kulturtilbud, fritidsaktiviteter og naturen tett på. Det meste finnes innenfor korte avstander.

Steinkjer kulturhus ligger sentralt i byen og rommer blant annet biblioteket, som har blitt et hyggelig samlingspunkt for Anne-Line og familien. Foto: Steinkjer Kulturhus

Tok sjansen på å flytte uten jobb

Da familien flyttet til Steinkjer, kunne Anne-Lines mann ta med seg jobben til Norge. For ham var arbeidssituasjonen derfor avklart, mens Anne-Line flyttet uten å ha en ny jobb klar.

Hun var underveis i enkelte intervjuprosesser og hadde muligheter i Trondheim, men valgte å ikke gå videre med disse. Familien hadde bestemt seg for å etablere seg i Steinkjer, og hun ønsket å gi det lokale arbeidsmarkedet en reell sjanse.

Det innebar en viss usikkerhet. Anne-Line hadde aldri tidligere søkt relevante fagstillinger i hjembyen og visste ikke hvilke muligheter som ville dukke opp.

Etter flyttingen falt likevel en viktig brikke på plass: Hun fikk jobb som tjenesteutvikler i NAV.

Dermed kunne også arbeidslivet bli en del av den nye hverdagen i Steinkjer.

Tid de får tilbake

De korte avstandene har også gitt familien noe som er vanskeligere å måle: mer tid.

I Tyskland kunne mye av dagen gå med til pendling. Når jobb, skole, aktiviteter og andre gjøremål ligger langt fra hverandre, forsvinner mange timer på veien.

På Steinkjer og Innherred er avstandene kortere.

Vi bruker mindre tid på å komme oss fra sted til sted. Det gir oss mer tid sammen som familie, og det merkes i hverdagen

Skole, butikker, fritidsaktiviteter, kulturtilbud og natur ligger tett på. For en familie som flyttet for å få mer nærhet i hverdagen, har det stor betydning.

Den nye hverdagen tar form

Med begge voksne i jobb, barna på skolen og fritidsaktivitetene i gang, begynner familien gradvis å finne rytmen i Steinkjer.

Ukene fylles av jobb, skole, fotball og ballett, men også av besøk hos familien og mer tid sammen. Besteforeldrene er ikke lenger en flyreise unna, og kontakten med familien her hjemme kan være mer spontan enn tidligere.

Hjemme gleder Anne-Line seg til å bruke mer tid i hagen. Hun liker å dyrke blomster, urter og grønnsaker, og er spent på hva som trives i det norske klimaet sammenlignet med det hun var vant til i Tyskland.

Når tiden tillater det, finner hun også gjerne fram strikketøyet.

Hun er dessuten glad i å reise, oppleve nye steder og bli kjent med andre kulturer. Den interessen har ikke forsvunnet selv om familien har slått seg ned i Steinkjer.

Forskjellen er at de nå har fått en ny base å reise ut fra – og et sted som stadig mer kjennes som hjemme.

Mitt innherred

Straumen og Inderøy

Det er mange fine steder på Innherred, men jeg og familien er spesielt glad i Inderøy, og området rundt Straumen er en liten perle som vi stadig vender tilbake til. Vi tar gjerne turen dit for en kaffe eller noe godt fra bakeriet, en runde i butikkene eller en tur langs fjorden. Jeg har også mye familie fra Inderøy, så det er et område jeg har en helt spesiell tilknytning til.

Hopp i det

Anne-Line anbefaler gjerne Steinkjer til familier og andre som ønsker nærhet til naturen, korte avstander og mer tid sammen i hverdagen.

Samtidig understreker hun at det tar tid å finne seg til rette. En ny hverdag faller ikke på plass over natten. Først etter åtte måneder begynner familien nå sakte men sikkert å føle seg hjemme.

Hopp i det, prøv det og gi det tid, er rådet hennes

For selv om det krever mot å forlate det trygge og begynne et annet sted, er erfaringen hennes klar: Man må våge å ta steget – og gi det tid. Det er først når man prøver og gir det en sjanse, at man finner ut om valget er riktig.

Har du også en historie å fortelle?